![]() |
Solnedgang |
Nytt vulkanutbrot i dag på nesten same stad som før og Grindavik er igjen evakuert. Heldigvis var det på dagtid og det kom slike advarande jordskjelv på førehand. Det er ikkje noko stas med vulkan lenger. Desse er for nære oss og syner oss kor farleg det kan vera. Utbrotet i dag kjem dessutan med voldsomme mengder lava: 2000 kubikkmeter i sekundet ( det forrige var på omlag 500 km pr sekund), kjem opp frå ei sprekk på nærare fire kilometer, det kjem kraftige eksplosjonar når lavaen treff grunnvatnet. Her er lenke til bilete frå RUV islandsk kringkasting. Skikkeleg skummelt er det. Og når så mykje lava kjem opp vert det tomrom der nede då? Nokon som veit?
![]() |
Katt i solnedgang |
og eg kjem opp for luft...
Eksamen er overstått, alt er overstått og har stort sett gått betre enn eg trudde, gode
![]() |
Glymurfossen |
karakterar har eg fått og nå har eg 120 studiepoeng i islandsk som anna språk.Eg har verkeleg jobba mykje med dette. Eg er så glad i å læra, det er så kjekt å gå på skule, det er slik stas å vera saman med andre studentar som held på med det same som meg. Nokre av oss har laga ei gruppe på Whatsapp der vi hjelper kvarandre, svarer på spørsmål og slikt: " Simply the best" heiter vi, etter ein ikkje ukjent Tina Turner hit. Gruppa er samansett av Mashiho frå Japan, Katja frå Tyskland, Kaisu frå Finland og så meg då, aldersspreiing frå 25 til pensjonist ( meg). Dette er smarte damer og vi har hjelpt kvarandre mykje i eksamensførebuingane.
Ja, det er gøy og læra og nei, eksamen er fælt og det gløymer eg kvar gong. Har hatt fire eksamenar nå i vår, og har skrive mange, lange oppgåver om islandsk historie og om alvar og troll, og ikkje minst spøkelse, utruleg spennande. To av dei var skuleeksamenar, ein i beygingarfræði, altså bøyevitskap - vitskapen om å bøye, t.d. verb, substantiv, pronomen, adjektiv. Som de etterkvart forstår kan og skal absolutt det meste bøyast på islandsk, på denne eksamenen fekk eg fullt hus, og ein i málnotkun som også gjekk bra. Málnotkun handlar også mykje om grammatikk, og om korleis ein bruker språket. Der plar folk stryke.
Eg var ferdig på bursdagen min, og har registrert meg for nye studier til hausten. Nå vert
![]() |
Alltid fleire fjell |
det islandsogene, Laksdøla soga og alt det der. Eg har lese alt for få av dei. Vi skal visst lesa dei i original, og det vert og ei utfordring, språket her har også utvikla seg sidan 1300-talet då dei blei nedskrivne. Meir komplisert grammatikk før i tida sjølvsagt, dei nytta til dømes total (2tal), altså verb og pronomen ( minst ?) vart bøygde ettersom det var ein, to eller fleire enn to det handla om. Nå har vi eintal og fleirtal og på Snorre si tid hadde dei eintal, total og fleirtal.
Heim til hagen
![]() |
Meir katt i solnedgang |
silande plaskregn, eg stod der i gummistøvlane mine og såg for meg rosene og godlukta som kom til å koma i framtida. Rose de Rescht var det, dei har aldri skuffa meg. friske og fine, blomsterrike og velduftande.
Fest og fart og stor stas
hadde stillongs og ulljakke i toget så vi greidde oss. Eg song meg såpass opp i toget, (med å ropa hurra), at eg greidde å følgja Islands nasjonalsong heilt opp. " O Guð vors lands" går over meir enn to oktavar, " Ja vi elsker " er ingenting i forhold, " den saganatt som senker" (der så mange går ned ein oktav) er bare pinøtts!